onsdag 19. september 2012

Work It Harder, Make It Better, Do It Faster

Nå begynner jeg endelig å få rutine på treningen! Jeg har som mål å trene to dager i uka, men også ta noen turer i ny og ne når det passer seg. 
Det blir som regel tirsdager og torsdager, men med litt fleksibilitet dersom det ikke skulle passe. Jeg har heldigvis en treningspartner, kusina mi Mona, som både gjør det lettere å komme seg på trening og som (ikke minst!) gjør det morsommere :) Litt ekstra latter skader ikke akkurat treningen, for å si det mildt :)

Jeg har heller ikke så stort fokus på selve vekta, men passer på å ha et noenlunde greit kosthold og ikke skeie ut for mye. Det går mye i rødt og hvitt kjøtt, grønnsaker og frukt, men fisk er vi ikke så flinke på dessverre :)

Så den siste tiden har gått til endel trening, helgekos, strikking og jobbing. Ja, labbene jeg begynte på er ferdige! Må bare feste trådene og ta dem en runde i vaskemaskinen, så er de klare for bruk :)

Funker vel disse? :)


I dag har jeg vært en tur oppe i Bymarka sammen med Mona. Pakka ned kameraet, dro på oss regnklær og dro avgårde. Det var herlig friskt og heldigvis avtok regnet slik at vi kunne gå en rolig tur rundt dammen :)

I kveld har jeg også sett dokumentaren "Det er deg vi er glad i" på Tv2. Den  handler om tv- reporteren og seksbarnsfaren Torgeir Foss som blir lam fra brystet og ned etter en ulykke. 
FILM: Journalist Torgeir Foss har regien på sin egen film, som går på TV 2 onsdag kveld klokken 21.40.
Det er en sterk og personlig historie, som får en til å virkelig sette pris på det man har, og de funksjonene man har. Følelsene rundt det å plutselig ikke kunne bevege armene eller bena samt den hjelpeløsheten som brått omringer en, blir vist på en fantastisk rørende og hjerteskjærende måte. Enn om jeg plutselig ikke kunne gå en tur når jeg ville, lage meg mat når jeg var sulten, ta meg en dusj bare fordi jeg har lyst, klemme noen... Sånne små ting som man ikke tenker over i hverdagen, men som utgjør nesten alt når man ikke kan gjøre det lengre.

Får meg til å tenke på det jeg har og sette pris på den kroppen jeg har...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar